S M E I G E D A G

Det knipses og deles #Smeigedager i tusentalls i sosiale medier denne sommeren. Men hvor kommer det populære sørlandske uttrykket fra? 

I august 1916 publiserte Vilhelm Krag novellen "En Smeigedag" i Tidens Tegn. Tittelen henspiller på et dialektord Krag kan ha fått fra sine sørlandske informanter. Men i novellen gir Krag ordet en "ny" betydning 

Vi må gå til Krags tunge år i 1915. Første verdenskrig herjet, i tillegg ble han skilt fra sin kone, forfatter Aleksander Kiellands datter, Baby.  I Gunvald Opstads bok Fandango! En biografi om Vilhelm Krag, beskriver Opstad hvordan Krags svenske venn Birger Mörrner, oppdagelsesreiser, forfatter og greve, inviterte sin triste venn til å feire nyttår med seg på sitt herskapelige Vita slottet i Östgöterland. Kanskje diskuterte de to vennene ordet "smeike/smek" der? Mörner hadde selv benyttet ordet "smek" i sin opera om Magnus den Gode fra 1893, Kung Smek, "Smekmånad" betyr også hvetebrødsdager/honeymoon. 

Udtrykket "smeigedag" blir introdusert av fisker og skrønemaker Ingomar, også kalt Ludefisken, i begynnelsen av novellen. Jeg-personen stusser over ikke å ha kommet over uttrykket smeigedag tidligere selv, han har da reist kysten rundt og samlet inn ord og uttrykk "et snes år" med "ti-tolv notisebøger fulde?"

Novellen ”En Smeigedag” tematiserer verdens kontraster på et vakkert sted i den sørlandske skjærgård. Krag fletter sammen sommerlig idyll med krigens herjinger. I en av novellens mer grufulle passasjer, beskriver Ludefisken hvordan han og andre fiskere finner lik på lik, fra den pågående førsteverdenskrig, flytende rundt blant holmer og skjær. 

Smeigedag var et ord Krag valgte for å beskrive en verden som er vakker og grusom på én og samme tid.  Når det er sagt, kan jeg ikke skjønne at ”Smeigedagens far” ville hatt noe imot at #Smeigedag blir knipsa og delt sørlendinger imellom. Smeigedag er en tilstand vi sørlendinger både kan nyde og reflektere over. Verden er både god og grusom – også på Sørlandet

Blaude konsonanter

For snart ti år siden ga Ingrid Kristine Hasund og Birgitte Kleivset ud boga «Blaude konsonanter - 1000 sørlandske ord og udtrykk» på Portal forlag. Vi solgte alle 1000 eksemplarene som ble trykket, og har nå lyst til å trykke et nytt opplag av boga. Følg med her på blaudis.no for nyheder om nyudgivelsen.

Faksimile, Fædrelandsvennen 30.05.2013.

Om forfatterne:

Birgitte Kleivset er cand.philol med hovedfag i nordisk litteratur og språk, og har jobbet 17 år som universitetsbibliotekar på UiA. Hun er også kunstner med utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen. I dag er hun selvstendig næringsdrivende og deleier i Designkollektivet, der hun utvikler og selger produkter knyttet til sørlandsk språk og kultur, som kopper, plakater og t-skjorter. Hun driver blant annet nettstedet blaudis.no, som har nær 10 000 følgere og er et samlingspunkt for alle som elsker blaude konsonanter. 

Ingrid Kristine Hasund er språkforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Hun har forsket på norsk og engelsk ungdomsspråk siden 1990-tallet, med fokus på småord, slang og banning. Hasund har skrevet flere bøker om emnet, blant annet Ungdomsspråk, Slang og Fy farao – om nestenbanning og andre kraftuttrykk. Hun har deltatt som språkekspert blant annet i Først og sist (Skavlan), Typisk norsk, Språkteigen og NRKs frokost-tv, og har utviklet flere formidlingsprosjekter for barn og ungdom om språk og kommunikasjon.

Stjernerab - å betyr det? ⭐️

En stjernerab er en metallisk kruttpinne man holder i hånda, udendørs i selskab - for eksempel på nyttårsaften. Stjerneraben tennes på ydderst ude på tuppen, med en fakkel, lighter - eller en stjernerab. Når dette håndholdte fyrverkeriet brenner, sprager gnister ud i nydelig stjerneform. Dette kalles å rabe på Sørlandet, i betydningen gli, falle. Sikkerhed er viktig når man fyrer av en stjernerab, man bør være udendørs og avkjøle gloheide, nerbrente stjernerab i vann eller snø. 

nrk

Medforfatter Kine og jeg snakker om Sørlandsk Pegebog på NrkSørlandet i morgen fredag mellom kl 14 og 17. Vi gleder oss! 👍🏽📚🎉

Æddu for eller imod? 🎃

Sørlandsk Pegebog i butikk i dag! Løb&kjøb! 😍

Smagsløg

Smagsløger er kjemiske modtagere som gir hjernen informasjon om smagen på mad og drikke.

Det fins omtrent ti tusen stykk smagsløger, barn har flere enn voksne, spredt rundt på tunga, samt noen på ganen, i nesesvelgrommet og på strubelokket.

Hver smagsløg inneholder opp til hundre smagsceller, disse er spesialiserte til å reagere på en av 5 forskjellige smakskvaliteter: surt, salt, søtt, bittert og umami (japansk ord for natriumglutamat, som man finner i kjødd og enkelte oster).

Det fremgår av mange lærebøger at smagsløg
ene for søtt overveiende finnes på tungespissen, for salt på tungens sider foran, for surt på tungens sider bak, og for bittert på baktungen. Dette er egentlig feil, fordi hver smaksløk inneholder smaksceller for alle 5 smaksinntrykk, og hvis man registrerer nerveimpulsene fra enkelte smaksløker ved hjelp av mikroelektroder mens tungen eksponeres for ulike smaksstoffer, finner man at smaksløkene ikke er dediserte til bestemte smaksinntrykk. Selv om smaksløkene i et gitt område av tungen kan være særlig følsomme for én av de fem typene av smaksstoffer, reagerer de som regel også på én eller flere av de andre typene.

(Kilde SNL og wikipedia)