Smeigedag

Smeigedag

Det knipses og deles #Smeigedager i tusentalls i sosiale medier denne sommeren. Men hvor kommer det populære sørlandske uttrykket fra? 

Redigert versjon 

I august 1916 publiserte Vilhelm Krag novellen "En Smeigedag" i Tidens Tegn. Tittelen henspiller på et dialektord Krag kan ha fått fra sine sørlandske informanter. Men i novellen gir Krag ordet en "ny" betydning 

Vi må gå til Krags tunge år i 1915. Første verdenskrig herjet, i tillegg ble han skilt fra sin kone, forfatter Aleksander Kiellands datter, Baby.  I Gunvald Opstads bok Fandango! En biografi om Vilhelm Krag, beskriver Opstad hvordan Krags svenske venn Birger Mörrner, oppdagelsesreiser, forfatter og greve, inviterte sin triste venn til å feire nyttår med seg på sitt herskapelige Vita slottet i Östgöterland. Kanskje diskuterte de to vennene ordet "smeike/smek" der? Mörner hadde selv benyttet ordet "smek" i sin opera om Magnus den Gode fra 1893, Kung Smek, "Smekmånad" betyr også hvetebrødsdager/honeymoon. 

Udtrykket "smeigedag" blir introdusert av fisker og skrønemaker Ingomar, også kalt Ludefisken, i begynnelsen av novellen. Jeg-personen stusser over ikke å ha kommet over uttrykket smeigedag tidligere selv, han har da reist kysten rundt og samlet inn ord og uttrykk "et snes år" med "ti-tolv notisebøger fulde?"

Novellen ”En Smeigedag” tematiserer verdens kontraster på et vakkert sted i den sørlandske skjærgård. Krag fletter sammen sommerlig idyll med krigens herjinger. I en av novellens mer grufulle passasjer, beskriver Ludefisken hvordan han og andre fiskere finner lik på lik, fra den pågående førsteverdenskrig, flytende rundt blant holmer og skjær.

Smeigedag var et ord Krag valgte for å beskrive en verden som er vakker og grusom på én og samme tid.  Når det er sagt, kan jeg ikke skjønne at ”Smeigedagens far” ville hatt noe imot at #Smeigedag blir knipsa og delt sørlendinger imellom. Smeigedag er en tilstand vi sørlendinger både kan nyde og reflektere over. Verden er både god og grusom – også på Sørlandet.