S M E I G E D A G

Det knipses og deles #Smeigedager i tusentalls i sosiale medier denne sommeren. Men hvor kommer det populære sørlandske uttrykket fra? 

I august 1916 publiserte Vilhelm Krag novellen "En Smeigedag" i Tidens Tegn. Tittelen henspiller på et dialektord Krag kan ha fått fra sine sørlandske informanter. Men i novellen gir Krag ordet en "ny" betydning 

Vi må gå til Krags tunge år i 1915. Første verdenskrig herjet, i tillegg ble han skilt fra sin kone, forfatter Aleksander Kiellands datter, Baby.  I Gunvald Opstads bok Fandango! En biografi om Vilhelm Krag, beskriver Opstad hvordan Krags svenske venn Birger Mörrner, oppdagelsesreiser, forfatter og greve, inviterte sin triste venn til å feire nyttår med seg på sitt herskapelige Vita slottet i Östgöterland. Kanskje diskuterte de to vennene ordet "smeike/smek" der? Mörner hadde selv benyttet ordet "smek" i sin opera om Magnus den Gode fra 1893, Kung Smek, "Smekmånad" betyr også hvetebrødsdager/honeymoon. 

Udtrykket "smeigedag" blir introdusert av fisker og skrønemaker Ingomar, også kalt Ludefisken, i begynnelsen av novellen. Jeg-personen stusser over ikke å ha kommet over uttrykket smeigedag tidligere selv, han har da reist kysten rundt og samlet inn ord og uttrykk "et snes år" med "ti-tolv notisebøger fulde?"

Novellen ”En Smeigedag” tematiserer verdens kontraster på et vakkert sted i den sørlandske skjærgård. Krag fletter sammen sommerlig idyll med krigens herjinger. I en av novellens mer grufulle passasjer, beskriver Ludefisken hvordan han og andre fiskere finner lik på lik, fra den pågående førsteverdenskrig, flytende rundt blant holmer og skjær. 

Smeigedag var et ord Krag valgte for å beskrive en verden som er vakker og grusom på én og samme tid.  Når det er sagt, kan jeg ikke skjønne at ”Smeigedagens far” ville hatt noe imot at #Smeigedag blir knipsa og delt sørlendinger imellom. Smeigedag er en tilstand vi sørlendinger både kan nyde og reflektere over. Verden er både god og grusom – også på Sørlandet

Blaude konsonanter

For snart ti år siden ga Ingrid Kristine Hasund og Birgitte Kleivset ud boga «Blaude konsonanter - 1000 sørlandske ord og udtrykk» på Portal forlag. Vi solgte alle 1000 eksemplarene som ble trykket, og har nå lyst til å trykke et nytt opplag av boga. Følg med her på blaudis.no for nyheder om nyudgivelsen.

Faksimile, Fædrelandsvennen 30.05.2013.

Om forfatterne:

Birgitte Kleivset er cand.philol med hovedfag i nordisk litteratur og språk, og har jobbet 17 år som universitetsbibliotekar på UiA. Hun er også kunstner med utdannelse fra Kunsthøgskolen i Bergen. I dag er hun selvstendig næringsdrivende og deleier i Designkollektivet, der hun utvikler og selger produkter knyttet til sørlandsk språk og kultur, som kopper, plakater og t-skjorter. Hun driver blant annet nettstedet blaudis.no, som har nær 10 000 følgere og er et samlingspunkt for alle som elsker blaude konsonanter. 

Ingrid Kristine Hasund er språkforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Agder. Hun har forsket på norsk og engelsk ungdomsspråk siden 1990-tallet, med fokus på småord, slang og banning. Hasund har skrevet flere bøker om emnet, blant annet Ungdomsspråk, Slang og Fy farao – om nestenbanning og andre kraftuttrykk. Hun har deltatt som språkekspert blant annet i Først og sist (Skavlan), Typisk norsk, Språkteigen og NRKs frokost-tv, og har utviklet flere formidlingsprosjekter for barn og ungdom om språk og kommunikasjon.

Stjernerab - å betyr det? ⭐️

En stjernerab er en metallisk kruttpinne man holder i hånda, udendørs i selskab - for eksempel på nyttårsaften. Stjerneraben tennes på ydderst ude på tuppen, med en fakkel, lighter - eller en stjernerab. Når dette håndholdte fyrverkeriet brenner, sprager gnister ud i nydelig stjerneform. Dette kalles å rabe på Sørlandet, i betydningen gli, falle. Sikkerhed er viktig når man fyrer av en stjernerab, man bør være udendørs og avkjøle gloheide, nerbrente stjernerab i vann eller snø. 

nrk

Medforfatter Kine og jeg snakker om Sørlandsk Pegebog på NrkSørlandet i morgen fredag mellom kl 14 og 17. Vi gleder oss! 👍🏽📚🎉

Æddu for eller imod? 🎃

Sørlandsk Pegebog i butikk i dag! Løb&kjøb! 😍

Smagsløg

Smagsløger er kjemiske modtagere som gir hjernen informasjon om smagen på mad og drikke.

Det fins omtrent ti tusen stykk smagsløger, barn har flere enn voksne, spredt rundt på tunga, samt noen på ganen, i nesesvelgrommet og på strubelokket.

Hver smagsløg inneholder opp til hundre smagsceller, disse er spesialiserte til å reagere på en av 5 forskjellige smakskvaliteter: surt, salt, søtt, bittert og umami (japansk ord for natriumglutamat, som man finner i kjødd og enkelte oster).

Det fremgår av mange lærebøger at smagsløg
ene for søtt overveiende finnes på tungespissen, for salt på tungens sider foran, for surt på tungens sider bak, og for bittert på baktungen. Dette er egentlig feil, fordi hver smaksløk inneholder smaksceller for alle 5 smaksinntrykk, og hvis man registrerer nerveimpulsene fra enkelte smaksløker ved hjelp av mikroelektroder mens tungen eksponeres for ulike smaksstoffer, finner man at smaksløkene ikke er dediserte til bestemte smaksinntrykk. Selv om smaksløkene i et gitt område av tungen kan være særlig følsomme for én av de fem typene av smaksstoffer, reagerer de som regel også på én eller flere av de andre typene.

(Kilde SNL og wikipedia)

Smeigedag 100 år i litteraturen 10/9 2016

Artikkel "Ord i hardt vær" om Smeigedag på Nrk.no/sorlandet

Les om udtrykket *S M E I G E D A G* i Kristiansand Avis http://www.kristiansandavis.no/?id=2401

Sørlansk sjekkliste

☔️ Dansa i dridvêret: ja

🐌 Vært i Frankrige: nei

🚑 Kjørt sygebil: ja

🗽 Besøgt Frihedsgudinna: nei

✈ Vært i København: ja

😂 Gabskratta av Siv fra Vågsbygd: ja

❄️ Smagt på et snøflag: ja 

🎿 Langrennsløber: kun på fladmark 

🚌 Månedskort på et sørlandsk busselskab: nei

🎞 Sett en film udendørs: ja

🐐 Ridd på ei geid: eh, nei

📰 Vært i nyhedan: ja 

🛌 Vært innlagt på sygehus: ja

👂 Udsmykka: ja 

⚓️ "Taddovering": nei

🏠 Eier et krybinn: ja 

📝 Fått fartsbod: ja  

💊 Har medisinskab: ja 

🛳 Feriert på cruiseskib: nei

🎼 Komponert en låd: nei

💏 Dyrka vennskab: ja

🐶 Sød samboer: nei 

🚘 Besøgt Egersund: ja

Hold pegefingeren ner og velg "kopier" - Lim inn i din egen status - og så videre! 

Kartverket anbefaler Snig med g

Nasjonsbygger Ivar Aasen kalte i 1884 sørlandsk "meget blødt" og meinte at "Konsonanterne udtales på den letteste og simpleste måde." Aasen la for sikkerthed skyld til at sørlandsdialektene var i en "Oppløsnings Tilstand hvori de nationale Former mere eller mindre ere forsvundne." Sørlandsdialektene måtte altså fornorskes og skageraklydene bort fra stedsnavn og gader. 

I 1907 kunne ikke Norge bli "norsk nok." Stedsnavnene måtte til pers, b/d/g ble erstatta med p/t/k - også på Sørlandet. Den eneste som tordna mod den nye revideringen av stedsnavn var Vilhelm Krag, som blant annet skrev at "Skålevig, Brøvig, Møvig og Kjevig har faaet en stutt og barsk Konsonant i Enden, som gjør dem ganske ukjendelige for os."

Sørlendinger flest så kanskje ikke på den nye stavemåden som et problem, de udtalte jo fremdeles "Kjevik" for Kjevig og "Snik" for Snig. Men dette er nå i ferd med å endre seg: Tar man f eks bussen i Kristiansand leses "gater" opp - med tydelig t. Forskning viser at de blaude konsonanter forsvinner fra sørlandsdialektene og dermed går 700 år gamle stedsnavn i glemmeboga. 

Mange tror at sørlandske "viger" og "gader" er en arv fra unionen med Danmark. Det var nok derfor sørlandske blaud tale fikk lavstatus udover på 1800-tallet, og kulminerte i nasjonal frigjøringsrus i 1905. Men skageraklydene er mye eldre enn danskeunionen - de er fra 11-1200-tallet. Derfor blir det historieløst når Statens Vegvesen skilter stedsnavn som Snig som "Snik," Fevig som "Fevik." Vegvesenet velger å gå imod Kartverkets anbefalinger som tilrår å skrive "Snig" og bruge blaude konsonanter på veiskilt og kart. 

I vår tid forsvinner skageraklydene - også i stedsnavn. Viktig kulturhistorie holder på å gå tapt - hva gjør vi? Kan Sørlandet få stedsnavnene sine tilbage igjen? 

Smeigedag 100 år i litteraturen

☀️ 3 år siden Kristiansand Avis hadde denne forsida! Blir kanskje ikke noen smeigesommer i år - men i august er det akkurat 100 år siden at Vilhelm Krag festa ordet "Smeigedag" i skjønnlitteraturen - derfor klyber vi oss fremdeles i armen når sola skinner og livet er godt (innimellom) - kan dere ikke trykke Krags novelle i i sin heilhed i august redaktør Birgitte Klækken, den er fri fra opphavsretten og har ikke vært å finne på trykk siden 1965 - ble først publisert i Tidens Tegn 1916? Passer i en sommer som denne #SorgenOgGleden 🙏🏽💛🐚

Vig på Sørlandet

Fra boga Blaude konsonanter (2013)

Vig ikke vik

Greit

PORKE fra Grimstad

Smeigedag ☀️

For hundre år siden, 1916, hadde tidenes største sørlandsforfatter et grusomt år. Kona var dratt, første verdenskrig herjet; lig av unge menn drev i land i Hellesund i Søgne. Vilhelm Krags mørke men samtidig humoristiske novelle i Tidens Tegn, august 1916 ble kalt "En Smeigedag." Uden den hadde det nok vært delt få "smeigedage" i sosiale medier ☀️ Les "En Smeigedag" på NB .no Også denne sommeren er det mange som lider verden rundt, og vi forsøger å oppleve godt dager i alt som er vanskelig! Smeigedagen ender i november-uvær i 1916 - novella er en sørlandsk klassiker om å leve i storm og stille. Om å gribe dagen, mens man kan - men blaude konsonanter! 💛

Skrig

Pibbi? 😂