Fædrelandsvennen 19/9 2013 KRISTIANSAND - Se, se flott. Noen vil tydeligvis bevare noe av vår offisielt 633 år gamle språklige arv.
Birgitte Kleivset, til daglig bibliotekar ved Universitetet i Agder, er selvutnevnt talskvinne for en dialektisk kampgruppe som kalles «Æ ælskår de bløde/blaude konsonantane», leser skriften på murveggen:
Sikring
Raadhusgaden, står det.
Og Rådhusgata.
Tilsvarende språklig helgardering finner hun flere steder i Kristiansand.
Så vel Ludvig Holberg som Peter Wessel Tordenskjold har fått både gate og gade oppkalt etter seg i denne byen.
- Hvor er det så viktig å bevare språklige spor fra unionstiden med Danmark (1380 - 1814)?
- Fordi vi snakker om sørlendingers språklige kultur. I hundrevis av år har Møvig fått ligge i språklig fred, helt til noen fant på å skifte g’en med en k. Brøvig og Augland er i ferd med å lide samme skjebne. Noen må reise seg! I stedsnavnloven står det utrykkelig at hensyn skal tas til lokal uttale!.
Kleivset, oppvokst på Eikeheia (med k) i Søgne, ser eksempler på at språkkamp nytter. Stjerneeksempelet hennes er Lillesand, der Skottevig og tilsvarende viger angivelig er blitt kvitt sine k’er på alle kommunale kart.
- Men ungdommen hører altså ikke etter?
- Tydeligvis ikke. De synes visst bøker og bløtkake lyder finere enn bøger og blaudis.
Som svar på tiltale får Kleivset straks etter øye på tre ting. «Åbent helt tæ 19.00», forkynner en lapp på vinduet til Birting Libris. «C. R. Berges boghandel anno 1860», leser vi hos nærmeste konkurrent.
Og «Dampbageriet» skrives fortsatt som de gjorde det, da de første brødene ble stekt i 1862.
Dronningen
Kleivset samler det hun kan av blaude eksempler, om de så kommer fra kongehuset.
- Du kan godt si at dronning Sonja snakker arkaisk stivt med sitt «herskabelige sprog» og «takk, i lige måde». Denne talemåten er mer dannet enn folkelig. Likevel er den langt å foretrekke, fremfor kvinnestemmen på bussens lydbånd som annonserer stoppesteder som, HelleviKa, HanneviKa og Henrik Wergelands gaTe.
- Det er ikke noe greit, synes Birgitte Kleivset
.
Birgitte Kleivset, til daglig bibliotekar ved Universitetet i Agder, er selvutnevnt talskvinne for en dialektisk kampgruppe som kalles «Æ ælskår de bløde/blaude konsonantane», leser skriften på murveggen:
Sikring
Raadhusgaden, står det.
Og Rådhusgata.
Tilsvarende språklig helgardering finner hun flere steder i Kristiansand.
Så vel Ludvig Holberg som Peter Wessel Tordenskjold har fått både gate og gade oppkalt etter seg i denne byen.
- Hvor er det så viktig å bevare språklige spor fra unionstiden med Danmark (1380 - 1814)?
- Fordi vi snakker om sørlendingers språklige kultur. I hundrevis av år har Møvig fått ligge i språklig fred, helt til noen fant på å skifte g’en med en k. Brøvig og Augland er i ferd med å lide samme skjebne. Noen må reise seg! I stedsnavnloven står det utrykkelig at hensyn skal tas til lokal uttale!.
Kleivset, oppvokst på Eikeheia (med k) i Søgne, ser eksempler på at språkkamp nytter. Stjerneeksempelet hennes er Lillesand, der Skottevig og tilsvarende viger angivelig er blitt kvitt sine k’er på alle kommunale kart.
- Men ungdommen hører altså ikke etter?
- Tydeligvis ikke. De synes visst bøker og bløtkake lyder finere enn bøger og blaudis.
Som svar på tiltale får Kleivset straks etter øye på tre ting. «Åbent helt tæ 19.00», forkynner en lapp på vinduet til Birting Libris. «C. R. Berges boghandel anno 1860», leser vi hos nærmeste konkurrent.
Og «Dampbageriet» skrives fortsatt som de gjorde det, da de første brødene ble stekt i 1862.
Dronningen
Kleivset samler det hun kan av blaude eksempler, om de så kommer fra kongehuset.
- Du kan godt si at dronning Sonja snakker arkaisk stivt med sitt «herskabelige sprog» og «takk, i lige måde». Denne talemåten er mer dannet enn folkelig. Likevel er den langt å foretrekke, fremfor kvinnestemmen på bussens lydbånd som annonserer stoppesteder som, HelleviKa, HanneviKa og Henrik Wergelands gaTe.
- Det er ikke noe greit, synes Birgitte Kleivset
.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar